desempanturrar - verbo
de·sem·pan·tur·rar transitivo
| Indicativo |
|---|
| Presente
| Pretérito
imperfeito
| Pretérito
perfeito
| Pretérito
mais-que-perfeito
| Futuro
imperfeito
| Futuro
perfeito (condicional)
|
desempanturro
desempanturras
desempanturra
desempanturramos
desempanturrais
desempanturram
| desempanturrava
desempanturravas
desempanturrava
desempanturrávamos
desempanturráveis
desempanturravam
| desempanturrei
desempanturraste
desempanturrou
desempanturramos / desempanturrámos
desempanturrastes
desempanturraram
| desempanturrara
desempanturraras
desempanturrara
desempanturráramos
desempanturráreis
desempanturraram
| desempanturrarei
desempanturrarás
desempanturrará
desempanturraremos
desempanturrareis
desempanturrarão
| desempanturraria
desempanturrarias
desempanturraria
desempanturraríamos
desempanturraríeis
desempanturrariam
| | Conjuntivo / Subjuntivo
| Imperativo
| Infinitivo
| Outras formas
|
|---|
| Presente
| Pretérito imperfeito
| Futuro
| Afirmativo
(Negativo)
| desempanturrar
| Gerúndio
|
desempanturre
desempanturres
desempanturre
desempanturremos
desempanturreis
desempanturrem
| desempanturrasse
desempanturrasses
desempanturrasse
desempanturrássemos
desempanturrásseis
desempanturrassem
| desempanturrar
desempanturrares
desempanturrar
desempanturrarmos
desempanturrardes
desempanturrarem
| -
desempanturra (desempanturres)
desempanturre
desempanturremos
desempanturrai (desempanturreis)
desempanturrem
| Pessoal
desempanturrar
desempanturrares
desempanturrar
desempanturrarmos
desempanturrardes
desempanturrarem
| desempanturrando
Particípio passado
| desempanturrado | desempanturrada | | desempanturrados | desempanturradas |
|
Flexiona como : amar
|
